Om Boken og meg
«Dette har jeg aldri fortalt til noen andre enn kona mi!»
Ordene kom fra en av fedrene jeg intervjuet til pappakoden. Jo flere fedre jeg snakket med, desto tydeligere ble det: De skulle ønske de hadde noen å dele erfaringene sine med. At de var bedre forberedt på hva som møtte dem, visste hvordan de kunne bidra og hvordan de kunne skape en pappatilværelse som passet dem. Pappakoden er svaret mitt på det. Boken er både en hyllest og en håndbok til deg som nettopp er blitt, eller snart skal bli pappa.
Hvorfor denne boken
Slik ble boken til
Jeg er stolt av å kalle meg nerd. Da jeg ble gravid, gikk mannen min og jeg på biblioteket, lånte en bunke bøker om foreldreskap og delte det vi lærte med hverandre. Det ble noen tusen sider, om fødsel, søvn, parforhold og utvikling. Etter hvert fikk jeg en trang til å ta det ned på jorda, og skrive noe som var rettet mot fedre.
For da jeg gravde i bøkene på nytt, la jeg merke til hvor skjevfordelt litteraturen var: hvor mange bøker som var skrevet til mødre, og hvor få som var tiltenkt fedre. Så begynte jeg å snakke med fedre, og samle historiene deres sammen med forskningen.
Hva du får
Dette er boken
Boken følger deg fra fødsel til familieliv. For hver del får du en guide til forskningen, et kapittel om hva mat, søvn og kjærlighet betyr, og fire praktiske nøkler du kan ta med deg om hvert av temaene. Helt til slutt finner du et eget kapittel om pappapermisjonen med åtte pappahacks, triks som fedrene jeg har intervjuet har delt med meg. Gjennom hele boken får du også glimt fra andre fedres opplevelser, tanker og perspektiver på pappalivet.
Del 1
Fødsel
Det du trenger å vite før, under og rett etter.
Del 2
Barsel
De første ukene, og den nye hverdagen som tre.
Del 3
Barnets utvikling
Det første året i barnets liv, og hvorfor du er viktig.
Del 4
Familieliv
Hvordan bli en familie og ta vare på seg selv og hverandre i den nye tilværelsen.
Forfatteren
Hvorfor bryr jeg meg så mye om fedre?
Det spørsmålet får jeg ofte. Svaret ligger i noen av historiene jeg vokste opp med. Som den om bestemoren min, som satte øynene i guttene sine når de klaget på husarbeidet:
«Jeg skal kunne se mine svigerdøtre i øynene!»
Men hun var ikke bare streng. Hun bygget dukkesenger til dem og sydde røde fløyelsbukser til en av dem som hadde ønsket seg en kjole, og hun tok pappaen min med på sykurs. Det satte nok spor i pappa, for han valgte å ta mammas etternavn da de giftet seg i 1980. Trolig som den første mannen i Norge. Og hjemme hos oss ble det mamma som skiftet dekk og pappa som ble med på kjoleshopping. Det var bare sånn det var hos oss.
Det var først da jeg ble mor selv, at jeg skjønte hvor mye det hadde formet meg. Mannen min og jeg delte permisjonen nesten likt, og vi snakket mye om vårt felles foreldreskap. Men jeg oppdaget fort at han sto mye mer alene i sin rolle enn jeg gjorde i min. Bøkene var skrevet til meg og tilbudet på helsestasjonen var myntet på meg og babyen. Andre fedre jeg snakket med fortalte om det samme. De hadde ingen å speile seg i, eller å dele erfaringene sine med.
Lansering 17. september